Ny lov om rekonstruksjon skal forhindre unødvendige konkurser

Regjeringen fremmet 15. april 2020 forslag til ny midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19. Regjeringen vil gjøre det enklere å redde bedrifter som nå er kommet i fare for å gå konkurs, og slik redde viktige arbeidsplasser.

Regjeringen foreslår å endre reglene for gjeldsforhandling for å hjelpe levedyktige bedrifter som nå rammes av akutt svikt i inntektene. Lovforslaget stammer fra en utredning som var på høring i 2016, men har bl.a. på grunn av nye EU-regler ikke vært fulgt opp. Som et hastetiltak for å begrense antall korona-konkurser, ble dette dokumentet tatt frem igjen og forslag til midlertid lov fremmet.

Begrepet gjeldsforhandling fjernes og erstattes med «rekonstruksjon». Formålet er å understreke at det er tale om en nødvendig omlegging av virksomheten og måten den drives på, hvor en sanering av gjelden bare er en del av løsningen.

Hovedformålet med lovforslaget er å redusere risikoen for unødvendige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av koronavirusutbruddet. Effektive rekonstruksjonsregler kan bidra til at bedrifter som under normale omstendigheter er lønnsomme, i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres.

Den midlertidige loven vil så lenge den er i kraft erstatte konkurslovens regler om gjeldsforhandling. Det antas at de nye reglene i stor grad kan utvikles til permanente lovendringer. Lovforslaget er forventet å bli behandlet i Stortinget i løpet av kort tid.

 

Hovedtrekkene i ny midlertidig rekonstruksjonslov

Dagens regler om gjeldsforhandling er et svært lite brukt institutt og lite egnet til å gjennomføre en vellykket rekonstruksjon av virksomheten. Dette skyldes blant annet at gjeldsforhandling åpnes for sent.

Den nye midlertidige rekonstruksjonsloven er basert på en ordning som ligger nærmere ordningene de har i USA (chapter 11), England og store deler av Europa, hvor deres ordninger har mye større tilslutning enn hva dagens ordning har i Norge.

Den nye loven gir regler om det som kalles rekonstruksjonsforhandlinger. Hovedtrekkene i de nye reglene sammenfattes nedenfor:

  • Forhandlinger om rekonstruksjon vil kunne innledes tidligere enn i dag, mens skyldneren fortsatt har midler igjen. Vilkåret for åpning skal være at skyldneren «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». I dag kan gjeldsforhandling først begjæres når skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.
  • Kreditor skal kunne begjære rekonstruksjonsforhandling åpnet. Dette er ikke mulig etter dagens regler. Det vil være strengere vilkår når kreditor vil åpne rekonstruksjonsforhandling, enn om selskapet selv vil, og det vil ikke bli åpnet rekonstruksjonsforhandling om selskapet motsetter seg dette.
  • Forhandlingene ledes av en advokat med erfaring fra insolvensbehandling (rekonstruktøren). I tillegg skal det normalt oppnevnes et kreditorutvalg og en borevisor.
  • Det foreslås at det i forskrift kan gjøres midlertidige unntak fra det offentliges fortrinnsrett for skattekrav og merverdiavgiftskrav mv. dersom dette skulle anses hensiktsmessig. Skatte- og avgiftskrav vil i så fall ikke gå foran kravene til andre kreditorer, slik de gjør i dagens ordning. Dette er en viktig endring, fordi fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav har medført at det i praksis ofte ikke har vært tilgjengelige midler for å finne løsninger med andre kreditorer.
  • Finansiering av rekonstruksjonsforhandlingene og skyldnerens virksomhet i rekonstruksjons-perioden foreslås gjort med pant i selskapets driftstilbehør, varelager og utestående fordringer som får prioritet foran alle eksisterende panthavere, dvs. lånet har såkalt «superprioritet».
  • I forhandlingsfasen skal det ikke skilles mellom frivillig gjeldsordning og tvangsakkord. Skillet vil først være aktuelt ved vedtakelsen, altså når kreditorene stemmer over forslaget.
  • Det vil ikke være krav til likebehandling av kreditorene ved frivillig rekonstruksjon. Det henger sammen med at det fortsatt kreves full oppslutning fra kreditorene ved en frivillig rekonstruksjon.
  • Ved en rekonstruksjon som inneholder tvangsakkord er det ikke krav til minimumsdividende. Det vil bare være krav til simpelt flertall (>50 %) blant kreditorene for forslaget, i motsetning til dagens krav om kvalifisert flertall (>66,6 %)
  • Et akkordforslag vedtatt med tilstrekkelig flertall, skal stadfestes av retten før endelig rekonstruksjon er bindende. Retten kan nekte stadfestelse dersom forslaget vil virke støtende eller dersom forslaget ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene.
  • Det forslås nye regler som legger til rette for at rekonstruksjon kan gå ut på at gjeld konverteres til egenkapital, og at beslutningen om kapitalforhøyelse vedtas med simpelt flertall (>50 %). Dette innebærer at en kreditors utestående hos selskapet kan gjøres om til aksjekapital i selskapet, slik at kreditorene blir aksjonærer i selskapet.
  • Forslaget innebærer også styrking av selskapets posisjon i kontrakter som løper i rekonstruksjonsperioden. Det foreslås at en kontraktspart som hovedregel ikke kan gjøre gjeldende en heving som er foretatt de siste fire ukene før åpning av rekonstruksjonsforhandlinger på grunnlag av skyldnerens betalingsmislighold. Det kan heller ikke stilles krav om at selskapet skal stille sikkerhet eller betale forskudd for mer enn to uker.
  • For å gjøre ordningen mer attraktiv styrkes skyldnerens posisjon i rekonstruksjonen. Skyldnerens beskyttelse mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandling styrkes. Regelen om at flere kreditorer sammen kan begjære åpning av konkurs foreslås beholdt, men slik at disse må representere halvparten og ikke to femdeler av gjelden som i dag.

 

Enklere regler for små virksomheter

Konkursloven har i dag ingen særlige regler om gjeldsforhandling for små virksomheter, det vil si at de alminnelige bestemmelsene gjelder uavhengig av den aktuelle virksomhetens størrelse.

Forslaget til rekonstruksjonslov er ikke primært utarbeidet med sikte på de små og mellomstore bedriftene. Reglene synes i større grad å være rettet mot de større bedriftene. Før en rekonstruksjonsprosess kan starte krever retten at det innbetales et passende forskudd. Det fremgår av forslaget at det kreves minst 300 000 kroner bare for å dekke kostnadene ved selve forhandlingen. Trolig vil beløpet måtte antas å være vesentlig høyere for at en rekonstruksjon kan igangsettes fordi arbeidet er omfattende og som regel tidkrevende.

I lovforslaget viser imidlertid departementet til at det vil kunne være behov for forenklede regler om gjeldsforhandling for små virksomheter, særlig som følge av situasjonen som er oppstått med utbruddet av covid-19. Dette rammer mange små virksomheter slik som restauranter, frisører, butikker mv. som ellers ikke ville stått i fare for å gå konkurs eller være aktuelle for gjeldsforhandling. En enkel og vesentlig rimeligere fremgangsmåte for rekonstruksjon vil kunne legge til rette for videreføring av slike små virksomheter. Det er imidlertid behov for å utrede spørsmålet om særskilte regler for små foretak nærmere. Departementet foreslår på den bakgrunn en forskriftshjemmel i lovforslaget slik at det kan gis bestemmelser om dette på et senere tidspunkt.

Forslag til slike regler for små virksomheter foreligger ikke pr. i dag, og det er usikkert når disse reglene eventuelt vil komme. Dette betyr at små- og mellomstore bedrifter som vurderer rekonstruksjon må avvente ytterligere nye forskriftsreguleringer.

Advokatfirmaet Stiegler WKS har spesialkompetanse innen bobehandling, reforhandling og omstrukturering og har advokater med lang erfaring som bostyrere i konkurs for Bergen tingrett.

For henvendelser kontakt advokat/partner Sølvi Nyvoll Tangen eller advokat/partner Thorvald Ornell Myhre.